Volvo Amazon 1969

På denne siden skal jeg fortelle litt om vårt seneste prosjekt (våren 2005). På en måte er det også vårt første prosjekt. I 1977 kjøpte faren min nemlig en mørk grønn Volvo Amazon, 1969 modell. Det er denne bilen som la grunnlaget for min store Volvo-interesse som bare har blitt sterkere og sterkere med årene. Dessverre solgte vi bilen på begynnelsen av 80-tallet, men nedenfor skal jeg skrive litt om hvordan historien om denne bilen ikke var helt over likevel. En ganske artig historie egentlig...

________________________________________________

Til tider har jeg ganske god hukommelse (noe som betyr at jeg bare husker det jeg vil huske...). Registreringsnummeret på bilen har i over 20 år vært som meislet inn i minnet, og på nyåret 2005 kom jeg over et bilde i et gammelt familiefotoalbum som bekreftet det hele. CC67901 het den.
Faren min er medlem av Norsk Volvo Amazon Klubb og "gikk endelig med på" å lete etter bilen i klubbens medlemsblad, AmazonPosten. Med jevne mellomrom inneholder bladet en medlemsmatrikkel med oversikter over medlemmene og bilene deres. En av listene er sortert på registreringsnummer, og jammen sto den der gitt, gode gamle CC67901. Tidligere søking etter bilen hos vår lokale trafikkstasjon hadde ikke ført fram. Det siste vi visste om bilen var at han vi solgte den til hadde satt bilen i stand og brukt den noen år før han solgte den videre en gang på 90-tallet (senere skulle det vise seg at det kun var flaks at vi fant bilen i matrikkelen, siden den fikk tilbake sitt opprinnelige kjennemerke på slutten av 90-tallet. Eieren meldte fra om denne endringen til Amazonposten, men sjelden har vel sendrektighet hatt slike positive konsekvenser...).
Denne gjenoppdagelsen av et familieklenodium kunne vi ikke la gå upåaktet hen, og jeg fikk vide forhandlingsfullmakter av min far. Det var forsøket verdt å forsøke å kjøpe den tilbake. Ikke for enhver pris selvsagt, men vi kunne strekke oss ganske langt.

I medlemsmatrikkelen gikk det frem at bilen nå var eid av en fyr i Brønnøysund. Etter å ha samlet mot og styrke noen dager ringte jeg til denne fyren og spurte om bilen var til salgs.
Det viste seg at fyren var riktig hyggelig og het Jan Hugo Andersen. Bilen var dessverre ikke til salgs kunne han fortelle, men han skulle sette den ordentlig i stand når anledningen bød seg. Jaja, det var jo det nest beste. Da hadde jeg i det minste forsikret meg om at CC67901 hadde det bra på sine gamle dager. I tillegg fikk han telefonnummeret mitt i tilfelle han skulle ombestemme seg...

En uke senere fikk jeg tekstmelding fra Jan Hugo som hadde tenkt mye på samtalen vår, og som etter hvert hadde begynt å vurdere muligheten for å selge. Spennende synes jeg, men jeg ville ikke ta gleden på forskudd, så jeg prøvde å ikke trette han ut med mas. Det var jo det beste om han kom til en slik avgjørelse uten press fra meg. Vi utvekslet flere tekstmeldinger om bil i tiden som fulgte, men i begynnelsen av februar tikket det inn en veldig gledelig melding, skrevet på klingende Brønnøysund-dialekt. Han hadde bestemt seg nå. Jeg skulle få kjøpe den, og vi ble til og med enige om prisen. På grunn av årstiden fikk vi ikke hentet den på en stund enda. 95 mil på sommerdekk i februar er vel ikke noe en bør utsette en slik gamling for, og i tillegg har det et snev av ulovlighet over seg. Vi ble derfor enige om å hente bilen i midten av mai. Ventetiden skulle vise seg å bli lang, men i mellomtiden kunne jeg kose meg med noen bilder av bilen, tatt i tett snødrev hjemme hos Jan Hugo i Brønnøysund. Disse bildene ligger nedenfor sammen med et par dårlige albumbilder fra 1977.

Nå er det ikke mange dagene til jeg setter meg på flyet til Brønnøysund. Selv om en liten Dash 8 på fredag den trettende burde få noen og en hver til å rynke på brynene gleder jeg meg veldig til å møte CC67901 igjen etter vel 20 år.

En reiseskildring og bilder av turen hjem vil komme etter hvert under billedserien nedenfor...

Her står jeg og broren min foran bilen som mer enn noe annet skulle forme vår bilinteresse for resten av livet. Jeg står til venstre. Ser ut som vi har vært på fisketur... Hele familien på hyttetur på Sjusjøen ovenfor Lillehammer.
Nesten 28 år senere... Jeg kan ikke tenke meg mange biler med vakrere design. Selv ikke tett snødrev kan viske ut de perfekte linjene.
Fra enhver vinkel fremstår bilen som en skulptur.

Motorrommet ser ut som det alltid har gjort. To-krets bremsesystem med diagonale bremsekretser kom nettopp i 1969.

________________________________________________

Endelig kommer den store dagen, fredag 13 mai 2005. Jeg tar flyet til Brønnøysund og møter min far som den siste uka har vært på cruise med Hurtigruta fra Bergen til Kirkenes og nesten tilbake igjen.  Hele opplegget er som dere skjønner nøye timet og tilrettelagt over lengre tid. Fattern har ankommet Brønnøysund dagen før, men overnatter hos Karin og Harry, foreldrene til Jan Hugo. Sammen med Jan Hugo henter han meg på flyplassen i Amazonen. Gjensynet (med bilen altså) er ikke akkurat tårevått, men det er veldig spesielt å se igjen en bil som har betydd så mye for min bilinteresse de siste 25 årene. Deretter går turen inn til byen for å ordne med forsikring og omregistrering. Jeg plasserer meg i baksetet, den samme plassen jeg var forvist til i min barndom. Etter en hjemmekoselig lunsj hos foreldrene til Jan Hugo setter vi oss i bilen og begir oss ut på den drøye 90 mil lange hjemveien. Denne gangen med meg selv bak rattet. Jan Hugo følger oss til ferga noen mil lenger syd og tar et siste avskjedsbilde av oss og bilen.

Bilen virker stram og fin i styring og fjæring, men motor og drivverk støyer mer enn jeg husket. I oppoverbakker får vi lett tenningsbank, så det er nok litt for mye fortenning. Men det kan vi justere senere - i mellomtiden får vi gi litt mindre gass. Turen går i bedagelig tempo de ca 30 milene ned til Værnes garnison hvor vi skal overnatte til morgenen etter. Vel fremme på Værnes sliter vi litt med å finne leiren, men mens vi leter møter vi en annen Amazon som også er medlem av klubben (vi hadde selvsagt med oss matrikkelen...). Vi vinker.

Neste morgen starter med en akkurat passe sen frokost i mannskapsspisesalen ved HVUV før vi starter på siste etappe kl 1000. Vi beholder det rolige tempoet fra dagen før. Dette skaper nok litt kø, men så lenge vi selv ligger først, så irriterer det oss ikke nevneverdig... Gjennom Østerdalen går det bedre. Her er det lite trafikk og vi kan holde hastigheter som er verdig et staselig veterankjøretøy som dette.

Etter en svært simpel middag på en kafeteria omtrent midtveis oppdager vi plutselig at nærlyset er borte. Og vi som trodde at de møtende blunket med lysene på grunn av den fine bilen... Men slike ubetydeligheter stopper da ikke oss. Ved Stange er vi tilbake på E6 igjen, og vi er innimellom nødt til  å presse vogna opp i halsbrekkende 90 km/t for å følge den øvrige trafikken. Klokka 1920 er vi trygt hjemme etter en fin og uforglemmelig tur gjennom halve Norge på langs. Nå starter den møysommelige restaureringen av bilen tilbake til fin originalstand. Den jobben vil jeg skrive mer om etter hvert, lenger nede på siden...

Avgangshallen på Gardermoen tidlig om morgenen, fredag 13 mai. Den skarpøyde kan skimte Toppen Bech omtrent midt i bildet. Og ikke nok med det; vel ombord i flyet viste det seg at en kongelig høyhet også var med... Boeing 737 like før ombordstigning. Jeg er en landjordens mann, men jeg begynner virkelig å få sansen for det å reise med fly...
Mellomlanding på Værnes og overgang til et langt enklere fly, en Dash 8. Med plass til meg og en håndfull til... Den japanske keiseren var på besøk i Trondheim samtidig, og hadde langt større farkost. Høyre propell var min nærmeste nabo under turen videre til Brønnøysund.
Vel fremme i Brønnøysund blir jeg hentet i den samme bilen vi solgte over 20 år tidligere. Et stort øyeblikk. Familien Andersen like før de vinker adjø til bilen og til oss. Dette er trolig verdens mest gjestfrie familie. Jan Hugo til høyre i bildet.
Vi overnattet militært på HVUV på Værnes. Det er neppe lov å fotografere på militært område, så dette må bli mellom oss... På vei gjennom Sør-Trøndelag stakk vi innom Teknoland på Lundamo for å hilse på skiftetraktoren Skd 206.15. Lillesøstra til min egen Skd 206.12.
På Røros lå det fortsatt snø. Noe som muliggjorde sesongens siste kremmerhus...

Vi hadde en uformell amazonsafari på vei hjem. Vi så til sammen fem andre Amazoner. Denne herregårdsvogna på et jorde i Østerdalen var den mest spennende av dem.

________________________________________________

Vi har bestemt oss for å restaurere bilen tilbake til originalstanden den hadde da vi hadde den sist. Den skal ikke dynges ned med tidsriktig ekstrautstyr, men det er mulig vi må investere i en original kurv mellom hjulhusene i bagasjerommet. I tillegg har jeg vage minner fra barndommen om en enkel midtkonsoll som strakk seg fra girstanga til låsemekanismen for sikkerhetsselene mellom setene. En slik må vi prøve å skaffe...

Selvsagt skal all rust fjernes og bilen profesjonelt omlakkeres i original mørkegrønn farge. Alle gummilister, pyntelister og øvrig krom skal fornyes, men enkelte detaljer skal av historiske grunner beholdes akkurat som de er. Det som står først på listen er likevel en fullstendig nedplukking og sandblåsing.

Nedenfor vil jeg legge bilder av restaureringen etter hvert som den skrider frem.

Før demonteringen tok jeg en liten test med punktsandblåseren for å lete etter rust i framskjermene. Ser ut som vi kan gjenbruke disse.

Bagasjeromshåndtaket skal beholdes akkurat som det er. Det har passe patina, og lyden når lokket åpnes og lukkes er akkurat slik jeg husker den.

Dashbordet har en del sprekker i polstringen. Disse sprekkene er litt sjarmerende, så jeg har litt lyst til å beholde dashbordet som det er.

Hattehylla av papp har sett sine bedre dager. Det hadde den vel egentlig allerede tidlig på åttitallet... Heldigvis finnes disse nyprodusert, så denne skal byttes ut. Men først må lekkasjen i bakruta tettes.

På begynnelsen av åttitallet rakk jeg å trekke hattehylla og resten av innredningen i rød teddy. Dette fant jeg rester av under det nåværende hattehylletrekket! Fysj...

Innredningen var opprinnelig lys beige vinyl. Kun sitteputa i baksetet er tilbake. En komplett innredning i original farge skal anskaffes.

Motorrommet skal få seg en grundig oppussing sammen med resten av bilen. Originalmotoren finnes fortsatt, så denne har jeg et håp om å skaffe tilbake og renovere etter hvert. Den nåværende motoren kommer fra en tidlig 240.

 

 

 

 

 

 

 

________________________________________________

Alle prosjekter må ha et lite regnskap. Neden har jeg laget en oversikt over kostnadene til deler og arbeid. Indirekte kostnader til reise, verktøy osv tas ikke med.

Benevning Pris
Innkjøp av bil 10.000,-
2 stk B20-merker til grill (kan ikke få nok av disse) 50,-
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
Sum: 10.050,-

 

 

 

________________________________________________

 

Tilbake til startsiden