Chevy Van

Våren 2006 fremsto det plutselig som klinkende klart at en fyr som meg burde ha en Chevy Van stående hjemme på tunet. Prosjektene var blitt mange og behovet for et nyttekjøretøy som både kunne frakte personer og varer i store mengder kunne ikke lenger feies under teppet. Jeg lette etter et passende objekt blant bilannonser på www.finn.no og www.autodb.no. Det var nok av biler i rett prisklasse, men de fleste var av Starcraft-typen med store, ekle sidevinduer på hver side. Jeg ville ha en helt standard Van med lite rust og hel innredning, gjerne med to seterader bak førersetet. Det begrenset utvalget betraktelig, men noen biler fant jeg likevel.

Etter å ha prøvekjørt en tvers igjennom fillete og rusten 88-modell med 5,7-liters bensinmotor tuslet jeg slukøret hjem. Var dette alt en Chevrolet fra slutten av 80-tallet hadde å by på. Riktignok husket jeg at kvaliteten på amerikanske biler er heller dårlig, men det fikk da være grenser. Alt håp var ute helt til det plutselig dukket opp en helt original 90-modell G30 Beauville 6,2 liter diesel på nettet. Den hadde lite rust og innredningen var helt original, med to seterader bak førersetet. I tillegg var den 12.000 kroner billigere enn den 2 år eldre bensinbilen jeg hadde prøvekjørt en stund tidligere. Etter en rask inspeksjon og prøvekjøring slo jeg til, vel vitende om at både dynamo og vakuumpumpe måtte skiftes. Etter å ha undersøkt reservedelspriser hos flere forretninger som selger amerikanske bildeler fant jeg ut at deler til kurante amcars er latterlig billige, så ikke engang et totalt motorhavari hadde kunnet skremme meg fra å fullbyrde handelen.

Det hører med til historien at jeg forelsket meg i denne generasjonen Chevy Van allerede på begynnelsen av 80-tallet da de store gutta dundret rundt i sine trimmede shortvans og røykla min barndoms Bjørkelangen og omegn med dekkrøyk, og gjorde livet trivelig for oss spirrevippene med mer enn middels interesse for bil og motor.

 

Er den ikke søt da. Det første møtet. Bilen er forbløffende hel og pen. Originale 16,5" stålfelger er en herlig kontrast til dagens 20" blingbling-trend.
Førerplassen er helt fri fra tykke trepaneler av luguber kvalitet. Her er det tynne plastpaneler av luguber kvalitet som gjelder, i beste No nonsense-stil. To seterader bak førersetet. Enda er det meget god plass til varer bak setene.
Klar til hjemreise. Den er jo nesten pen å se på der den står. Ja, jeg sa nesten! Ny dynamo og vakuumpumpe. I tillegg klinket jeg til med nytt oljefilter, drivstoffilter og luftfilter.
       
       
       

________________________________________________

Jeg har kommet over 1977 Chevy Sport Van G30 med rekkesekser og ultrasimpel innredning. Det er komplett umulig ikke å forelske seg i en slik farkost. Nærmere røttene er det vanskelig å komme for en som er begeistret for Chevrolet sine smekre kassebiler. Nedenfor ligger det noen bilder av bilen tatt dagen jeg prøvekjørte den. Og apropos prøvekjøre; det er ingen tvil om at dette er et kjøretøy som trives best i marsjfarter rundt 30 km/t...

Fortsettelse følger.

 

En flott doning i sitt rette miljø. Nemlig stillestående... Ingen tvil om at dette er en Chevy Van. Profilen forandret seg ikke mye de 24 årene bilen ble produsert.
Legg merke til den lekre innfellingen av skiltet Frontpartiet er særskilt tiltalende på de eldste utgavene
Merkene er betydelig mer forseggjorte enn på de nyere utgavene Baklysene fører tankene tilbake til ville vesten, til prærien og til cowboys som rir inn i solnedgangen. Bortimot...
Sidespeilene er godt forankret i døra, men det hindrer ikke enkle reparasjoner av nedre innfesting Dashbordet får glattcella til Romerike politikammer til å fremstå som en førsteklasses hotellsuite med egen tjener
Eksosanlegget minner om en perforert blindtarm, men det kan derimot virke som om noen har rustbeskyttet bilen under. Går sånt an da?    
       

 

Selvsagt måtte jeg kjøpe denne bilen. Slike biler vokser ikke på trær i Norge lenger, så her er det bare å sikre seg det som finnes før spikerprodusentene slår kloa i dem. Nedenfor ligger bilder av turen hjem. Turen forløp uten de helt store problemer, selv om deler falt av og batteriet ble tømt underveis...

Det første som måtte gjøres var å fylle bensin. En ubetjent Shell-stasjon like ved den gamle Svinesundbroa ga den rette nostalgiske rammen Ved innkjøringen til Halden var det på tide å kjøpe og etterfylle kjølevæske. Motorolja nådde allerede maks på peilepinnen, så den var det ikke nødvendig å etterfylle
Hvem påstår at denne gjør seg best ved 30 km/t? Her presses vogna opp i halsbrekkende 80 km/t, tilsynelatende uten å ta skade av det. Mon tro om varsellampa for høy motortemperatur virker... Like før Rygge faller de første delene av. Den bakerste delen av eksosanlegget dinglet uansett bare i en ståltråd, så det var godt å bli kvitt den...
På Vestby var det tid for en liten stopp. Da jeg skulle kjøre igjen ville ikke bilen starte. Den var tom for strøm. Dynamoen må få et oversyn Vel hjemme gjenforenes den med sin yngre bror. De har mye å samtale om etter så mange års atskillelse...
Til og med reservehjulet har fått sin egen sitteplass. Plassen til bagasje er ikke så stor bak fjerde seterad. Akkurat plass til kredittkort og tannbørste... Sjåføren har hatt en spartansk arbeidplass disse 30 årene. På den annen side er det mindre som kan gå i stykker...
       

 

Bilen må gås grundig igjennom før EU-kontroll. I tillegg skal rustskadene utbedres og hele bilen omlakkeres. Her er noen bilder fra arbeidet med bilen

Pluggskiftet er i gang. I tillegg skal det skiftes pluggkabler, rotor og fordelerlokk. Elektronisk tenning er usedvanlig fremtidsrettet på en veteranbil som dette... Denne lappen er klistret fast på lokket til luftfilteret. Om ikke lenge vil den tas av vinden og bli borte for alltid.
På denne lappen står en del vitale motorjusteringsdata. De kommer godt med når pluggene skal skiftes Her konverteres tommemålene til metriske mål. 0.035" blir ca 0,9mm (0,889)
Esken til pluggkablene har opparbeidet seg et tykt støvlag i hyllene hos Steinar Stolen. Deler til 292 rekkesekser er tydeligvis ikke det det går mest av... Her ligger resten av tenningsdelene før montering
Nå har motoren fått nye tenningsdeler. De gule pluggledningene lyser opp i motorrommet Pluggene på rekke og rad. Nr 1 fra venstre osv. Legg merke til plugg nr 2. Elektroden sitter mye dypere enn på de øvrige. Lurer på hvordan det har påvirket gange og forbruk?
Innredningen er nøktern, men i trivelige farger. I den grad gult og brunt kan kalles trivelig... Frontrutepakningen slipper inn litt vann. Trolig er det dette som har forårsaket rustskadene på bildet under
Gulvet under førerstolen. Her er det mye gravrust og flere hull. På undersiden er gulvet nydelig rustbeskyttet... Under pedalene ser det noe bedre ut. Trolig holder det å pusse her
Passasjerstolen og resten av innredningen må også demonteres for å utbedre rustskadene i gulvet. Skal bli spennende å se hvor ille det er videre bakover...    
       

 

 

________________________________________________

 

Tilbake til startsiden